Med kanon menes til vanlig en sang som kan synges samtidig av flere i en bestemt rekkefølge, som for eksempel sangene ”Ro, ro, ro din båt” eller ”Fader Jacob”. Ordet kanon har sin grunnstamme i gresk, i betydningen regel. Regelen gjelder hvordan stemmene i kanonsanger skal forholde seg til hverandre. Den første ledestemmen setter i gang å synge, og de andre stemmene (følgestemmene) imiterer ledestemmen. Sangerne starter på forutbestemte steder i melodien etter gitte tidsintervaller. Når stemmene klinger sammen, fremkommer flerstemte harmonier. Man kan på forhånd avtale måter som sangen skal slutte på, eller la stemmene tone ut av sangen en etter en.
Hva er typiske rundsanger?
Både ”Ro, ro, ro din båt” og ”Fader Jacob” er typiske eksempler for den type kanon som kalles ”rundsang”. I en rundsang er de melodiske stemmene som settes inn identiske med ledestemmen. Vi sier at stemmene er unisone. Det betyr at de imiterende stemmene starter på samme tone som ledestemmen, slik at sangen kan ”gå og gå” i all evighet. Et eksempel som viser dette tydelig er sangen ”Hey ho” . Slike rundsanger kalles derfor ofte for ”evighetskanon". I rundsanger kan likevel de imiterende stemmene også starte på oktaven – det åttende trinnet over grunntonen.
Hvordan kan kanon være både unisone og samtidig flerstemte?
Selv om stemmene i en enkel rundsang regnes for ”unisone”, lyder rundsanger likevel flerstemt fordi de ulike tidsforskyvningene i melodien skaper samklang. Slike unisone rundsanger ble fra gammelt av kalt for rota, som betyr hjul. En rota er en rundsang der alle stemmene synger den samme melodien med bestemte tidsintervaller imellom. Et eksempel på en gammel rota er den engelske sangen ”Sumer is acumin in” fra 1200-tallet. Den er spesiell fordi deler av sangen kan synges i kanon hver for seg. De to første delene av sangen kan synges med 4 eller 6 stemmer. Den siste delen av sangen kan gjerne synges som et ostinat, helst av de mørkeste stemmene. Selv om rundsanger ofte er enkle, kan de altså likevel være ganske kompliserte.
Kjært barn har mange navn
På italiensk ble rundsanger ofte kalt ”caccia”, som betyr å gå på jakt. På fransk ”chace” (chasse). Man kan si at stemmene jakter på hverandre, f. eks. som i sangen ”Alla caccia”. Dette har også trolig gitt opphav til det engelske ordet ”catch”, som også er en form for kanon. Stemmene synger også her den samme sangen i en bestemt rekkefølge, som i en vanlig rundsang, men her kommer det fram ord og fraser når man lytter på den flerstemte sangen som ikke er åpenbare i den opprinnelige sangteksten. Disse frasene er planlagte fra komponistens side. Et eksempel på en slik ”catch” er ”Go to Joan Glover” fra 1609 av Thomas Ravenscroft. Lytter man nøye, kan man kanskje høre: " Tell her I love her ." Summen av rundsangen sunget i kanon, er altså mer enn sangen sunget alene. Samme effekt finner vi i også sangen ”Hunden Boff” (Randem 2010). Men hva er den hemmelige beskjeden her, mon tro?
Finnes det kanon som ikke er rundsanger?
Ja, det finnes kanonmelodier som ikke er en rundsanger, men som er komponert etter strengere kontrapunktiske regler. Kontrapunkt betyr note for note. En slik kanon kan ha ledestemmen transponert til andre tonetrinn over eller under grunntonen i følgestemmen.
Et eksempel på en slik type imitasjon finnes i "For Unto Us a Child is Born" fra Händels ”Messias”, der tenorene kommer inn rett etter sopranene, og imiterer dem perfekt, mens altene synger sin imitasjon på et lavere tonetrinn. Dette kunne ha blitt til en kanon, men er et korverk.
Baklengs kanon?
Følgestemmen kan også være satt opp baklengs. Denne kanontypen kalles for retrograd. Følgestemmen vil da synge eller spille ledestemmens melodi baklengs note for note. En annen mulighet er at følgestemmen går opp i like stort tonesprang (intervall) som ledestemmen går ned. En slik kanon kalles invertert. Også andre variasjoner i kanon er mulig, for eksempel når det gjelder tid og rytme; altså at sangerne eller musikerne synger og spiller melodilinjene i ulikt tempo og ulik rytme. Noteverdier kan forstørres eller forminskes i følgestemmene. Slike tidsforskyvninger finner vi i det som kalles mensuralkanon.
Et kjent eksempel på en mensuralkanon er ”Le ray au soleyl” av Johannes Cicionia (1370-1412) som er komponert i det matematiske forholdet 4:3:1. Tre sangere skal her synge sangen i ulike taktarter..
Speilkanon
Man kan også finne speilkanon der følgestemmen imiterer førstestemmen både baklengs og opp-ned. Slike opp-ned kanon kalles også for ”bord-kanon” fordi musikerne kunne legge musikken på et bord mellom seg og spille uten å snu notene. Det finnes også gåtekanon, der sangerne eller musikerne selv må gjette seg til av tittelen hvordan sangen skal gjennomføres med sine ulike stemmer. Et eksempel er: Roma tibi subito motibus ibit amor, som betyr det samme enten du leser setningen baklengs eller forlengs. Følgestemmen skal her settes inn på ledestemmens siste tone og synge eller spille den baklengs.
Jeg har ikke tatt med slike strengt komponerte kanonsanger i den digitale sangboka Rundsanger og kanon. Her finner vi rundsanger der følgestemmene imiterer ledestemmen.
Mer om kanon - hva er kanon?
Hva er typiske rundsanger?
Hvordan kan kanon være både unisone og samtidig flerstemte?
http://sprott.physics.
Kjært barn har mange navn
Finnes det kanon som ikke er rundsanger?
Et eksempel på en slik type imitasjon finnes i "For Unto Us a Child is Born" fra Händels ”Messias”, der tenorene kommer inn rett etter sopranene, og imiterer dem perfekt, mens altene synger sin imitasjon på et lavere tonetrinn. Dette kunne ha blitt til en kanon, men er et korverk.
Baklengs kanon?
Et kjent eksempel på en mensuralkanon er ”Le ray au soleyl” av Johannes Cicionia (1370-1412) som er komponert i det matematiske forholdet 4:3:1. Tre sangere skal her synge sangen i ulike taktarter..
Speilkanon
Hvordan synger vi kanon?